Symptomer

ANGST

Angst er en naturlig menneskelig reaksjon som skal gjøre oss i stand til å handle i farlige situasjoner. Kroppens nervesystem reagerer; hjertet banker, svetten bryter frem og en handler på refleks. Denne mekanismen skal hindre oss i å komme ut i en farlig situasjon, og angstreaksjonen går over når vi er utenfor fare. Noen mennesker opplever denne angstreaksjonen selv om de ikke er i fare. Angsten føles overveldende, uhåndterbar og uforståelig for den som rammes, fordi den kommer plutselig og uventet. Angsten kan gå under navn som frykt, bekymring, redsel, nervøsitet, engstelse og uro for å ikke strekke til. Angst føles som en sykdom når en blir hindret i sin daglige utfoldelse, og kanskje lukker seg inne i uker, måneder og år - det en kaller fobisk angst. Symptomene i forbindelse med angst vil være forskjellige fra person til person. Noen av de mest vanlige symptomer ved akutt angst er hjertebank, svetting, skjelving, kvelningsfornemmelser eller åndenød, kvalme, svimmelhet, rødming og prikkende fornemmelser i hender og føtter. Angst er aktivering og energi, og greier en få denne kraften frem til beskuelse og finne sin måte å forholde seg til angsten på, kan en snu angstens energi til konstruktivitet og komme videre i en positiv utvikling.

Angsttilstander / Fobier

  • Panikkangst: Dette er en plutselig og uventet angst med kroppslige symptomer, som kommer "som skutt på". Personen som opplever dette blir redd for å få slik angst igjen, og utvikler angst for angsten - og forventningsangst kan oppstå. Panikkangst kan oppstå i forbindelse med andre former for angst, f.eks. kan en person med flyskrekk reagere med panikkanfall dersom han blir tvunget til å fly. En frykt for å bli sinnsyk, følelse av at en kommer til å dø, eller å miste helt kontrollen over seg selv vil ofte være tilstede.
     
  • Agorafobi: Dette er angst for å bevege seg utenfor hjemmet; f.eks. angst for å ta buss, gå i butikker eller ferdes på andre offentlige steder. Personer med agorafobi har en redsel for kanskje å ikke få hjelp dersom de skulle få et panikkanfall når de beveger seg utenfor hjemmet, og ofte må de ha med følge når de er tvunget til å gå ut. En utvikler en tilbøyelighet til å unngå slike steder og situasjoner.
     
  • Sosialfobi: Redsel for å bli sett på og kritisk vurdert av andre mennesker. Dette fører til at en unngår eller prøver å holde ut, med stort ubehag og redsel, ulike sosiale situasjoner. Sosialfobi kan være rettet mot en bestemt situasjon, som f.eks. å holde en tale - eller det kan være en generell frykt for det meste av samvær med andre mennesker. En sosialfobiker er redd for at han skal begynne å skjelve, rødme, svette, eller få andre angstsymptomer når andre ser på.
     
  • Fobi, enkeltstående: Frykt for en bestemt gjenstand, som ikke er omfattet av de andre angstlidelsene. Eksempler kan være frykt for heis, tunnel, høyde, tannlege, slange, edderkopp, flyskrekk etc.
     
  • Generalisert angst: Vedvarende frykt eller uro som ikke er knyttet til noen bestemt situasjon eller gjenstand. Ofte er det bekymringer for fremtidige hendelser, som overdrives i forhold til realitetene. Tilhørende symptomer som nervøsitet, anspenthet, muskelspenninger, konsentrasjons- og søvnvansker er vanlige ved generalisert angst.
     
  • OCD - Obsessive Compulsive Disorder: (tvangstanker/tvangshandlinger). 

OCD er karakterisert ved tvangstanker og tvangshandlinger som en føler seg ute av stand til å kontrollere - selv om de både er sjenerende og tidkrevende. Angsten kommer dersom handlingen eller tanken ikke følges, og en prøver å motstå tvangen. Tvangstanker eller tvangshandlinger er noe de fleste av oss kan ha sporadisk. Særlig i barneårene kan en ha perioder med tvangssymptomer, f.eks. at en må gå på annenhver tverrstripe eller gå et fast antall trinn mellom stolper, men dette går oftest over. Hos noen mennesker kan det ta helt overhånd og bli så belastende at hverdagen blir vanskelig å komme gjennom. En tror at tankene i seg selv kan få ting til å skje, og dermed utløses angstsymptomene som en uro og følelse av kaos. Tvangshandlinger utføres da for å nøytralisere tvangstankene. Tvangshandlingen blir en metode som skal fjerne angsten for hva som kan skje. Noen har hatt OCD så lenge at de ikke tenker på det som en angstlidelse. Mange med denne lidelsen tror at disse "dårlige tankene" betyr at de også er dårlige mennesker. I tillegg til angsten får de skyld-/skamfølelse og fordømmer seg selv. Så lenge de ikke greier å fortelle andre om sine tvangsproblemer, kan det lett føre til ensomhet og isolasjon - og depresjon kan utvikle seg til en tilleggsdiagnose.

Eksempler på tvangstanker: Tanker, bilder og impulser som stadig tvinger seg på/kommer "mot ens egen vilje". Eksempler: Tvil om en har låst døren/slått av komfyren, tabubelagte/"grisete" seksuelle tanker, at en kan komme til å skade familien eller seg selv med kniv/vold/skarpe gjenstander. Tankene/impulsene kan føles fremmede og uakseptable i den forstand at en ikke ønsker å identifisere seg med innholdet.

Eksempler på tvangshandlinger: Åpenlyse repeterende handlinger som f.eks. håndvask eller skjulte/mentale handlinger som f.eks. rim/remser og ritualer som må utføres for å avverge det som truer. Uroen og følelsen en kjenner på avgjør hvor lenge handlingen skal utføres. Dette kan variere alt etter når en føler angsten og uroen er borte for denne gang. Ritualene må følge en bestemt rekkefølge, og bommer en på en liten detalj må en starte forfra igjen.


DEPRESJON

Depresjon er senket stemningsleie og kan omfatte alle grader fra lett og raskt forbigående dysterhet til dypt og vedvarende tungsinn, som skaper en betydelig subjektiv lidelse/betydelig redusert funksjon sosialt eller yrkesmessig. Depresjon kan være en kroppslig og mental belastningsreaksjon, eller være en mer grunnleggende sinnstilstand som kan bli en del av ens personlighet. En depresjon kan ramme plutselig eller komme snikende over tid. Den kan komme forskjellig til uttrykk hos den enkelte og kan ha forskjellige årsaker. Det er viktig å vite at depresjonen er en tilstand man er kommet i, som det også er mulig å komme seg ut av igjen. Når en er deprimert er det vanlig å ha søvnvansker og appetittforstyrrelser, samt redusert energi/aktivitetsnivå. Evnen til glede, interesser og konsentrasjon er også fraværende. En uttalt tretthet er vanlig selv etter mindre anstrengelser. Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid lav, og selv ved milde depressive episoder har personen ofte forestillinger om skyld eller bærer på følelse av verdiløshet.

Depresjon kan oppstå som reaksjon på en vanskelig og belastende opplevelse som noen ganger kan ligge mange år tilbake, og andre ganger ha en helt aktuell årsak. Ofte kan en se en sammenheng mellom livs- og arbeidsrelatert belastning/stress over en lengre periode, og depressiv tilstand. Uansett hva som er grunnen til depresjonen er en som regel i en passiv tilstand med mange negative tanker om seg selv og sitt liv - en trekker seg tilbake og blir uvirksom. Depresjon er en belastende tilstand, både for den som rammes og for nærmeste familie. Gjennom samtaler med en psykolog kan en arbeide med å omstrukturere tanker og handlinger, øke selvfølelsen og prøve å arbeide med årsaken som ligger bak depresjonen. Finne ut av hvordan en er havnet der en er, og arbeide med å endre den negative måte å tenke på.

Symptomer ved depresjon:

●            Tap av matlyst, søvnproblemer, tretthet, rastløshet, sosial tilbaketrekning
●            Konsentrasjonsvansker, ubesluttsomhet, treghet
●            Lav selvfølelse, negative tanker om seg selv, skyldfølelse og selvmordstanker
●            Tristhetsfølelse, tomhet, bekymring, håpløshet, irritabilitet.
●            Nummenhet, fordøyelsesplager, spiseforstyrrelser, smerter i kroppen, redusert seksuell lyst.


STRESS

Stress er en kroppslig og mental overaktivisering som oppstår med det klare formål å hjelpe oss til å tåle de ekstra belastningene vi utsettes for over en kortere eller lengre periode. Stress kan komme etter lengre tids belastninger eller ved uventede forandringer i tilværelsen. Mange mennesker i dag føler seg plaget av stress. Stress kan være relatert til arbeidssituasjonen, men kan også oppstå som reaksjoner på andre belastninger i familielivet eller i nære relasjoner. Det er mange oppfatninger av hva stress er, fordi stress kan ha forskjellige årsaker og utarte seg på ulikt vis. Stress kan være positivt, da det kan medvirke til at en greier å yte optimalt i en prestasjonssituasjon. Stress blir negativt når kropp og psyke overbelastes over en lengre periode. Når stress blir en for stor belastning kan det få konsekvenser i form av fysisk og psykisk lidelse, og oppleves som rastløshet, raseriutbrudd (“kort lunte”), spenninger og uro i kroppen, sviktende konsentrasjon og hukommelse. Negativt stress fører også til en voksende følelse av inkompetanse. En følelse av gradvis å miste kontrollen kan komme snikende, og en vet ikke hvordan en skal gripe det an. En plages ofte av søvnløshet på tross av tretthet og utmattelse.

Mange føler det svært vanskelig å endre på situasjonen uten støtte og hjelp. En høy grad av stress har konsekvenser både for den som rammes og for menneskene rundt. Det kan være vanskelig å søke hjelp hos familie, venner eller profesjonelle, da belastningene og dermed stressreaksjonene tiltar umerkelig over tid. De blir vanskelige å oppdage og erkjenne. Denne tilstanden kan få alvorlige helsemessige konsekvenser. I det daglige liv kan stress føre til mange sykmeldinger, konflikter på arbeidsplassen/i hjemmet, lav effektivitet i forhold til å løse konkrete oppgaver og tilslutt ende i utbrenthet, angst og depresjon. 
Gjennom samtaler kan en avdekke årsakene til stressbelastningen, og gjennom innsikt arbeide med konkrete metoder i forhold til å håndtere stress/avklare hva en kan gjøre for å minske de faktorer som har innflytelse på stressnivået.

Vanlige tegn på oppsamlet stress er:
Når en føler seg stresset dreier det seg om fysiske og psykiske symptomer. Kroppen kan reagere med hjertebank, tørr munn, svette og generelt anspenthet i muskler. Dette fører til en rekke fysiske ubehag som tretthet, forvirring, konsentrasjonsproblemer, tåkesyn, muskelsmerter, kvalme og smerter i hjerteregionen. Noen mennesker får et voldsomt temperament når de er stresset, og har en tendens til å "smelle av" i langt sterkere grad enn tidligere.

Tilbake til Psykolog Oslo


Ring eller SMS tlf 922 93 108 eller epost klinikk@emmasofia.org Om jeg er i møte når du ringer - så tar jeg kontakt snarlig.

Du kan avbestille din timeavtale via vår bookingside en virkedag før avtalen. Timeavtaler som avbestilles senere faktureres. Som privatpraktiserende psykolog i Oslo har jeg ingen refusjonsordning.